Peder Jensen (Fjordman) skriver i
Snaphanen om den norska social-
demokratins och kommunismens
gamla och intima relationer med den
islamistiska terrorismen. Utrikesminister
Störe vårdar relationerna till Muslimska
Brödraskapet och träffar dem på UD.
AP:s partisekreterare Raymond
Johansen träffade redan 2007 på
regeringen Stoltenbergs uppdrag
Hamas ledare.
Nu angriper båda Fjordman för att
han vågat kritisera jihadismen som
ett hot mot Västerlandet....
**
Jeg skjønner at jeg er kontroversiell.
Likevel, det er noe underlig at herr
Johansen samarbeider åpent med
lederne for en organisasjon kjent for
å stå bak hundrevis av terrorangrep
som har drept eller lemlestet tusenvis
av mennesker, når samme mann synes
at såkalte islamofober er farlige
ekstremister som bør isoleres og
nøytraliseres.
Noen har tydeligvis mistet det
moralske kompasset sitt, og jeg
er ikke helt sikker på at det er
meg.
**
Jeg satt i april 2003 rett foran ute-
stedet Mike’s Place ved Tel Avivs
vakre strand bare kort tid før
stedet ble rammet av en selvmords-
bomber, en muslim født i Stor-
britannia og med britisk pass.
Jeg hørte selv eksplosjonen.
Det gjorde særlig inntrykk på
meg at enkelte uttrykte bekymring
for at det samme snart kom til å skje
i europeiske land. Det gjorde det
også, med bombene i Madrid mars
2004, i London juli 2005 og i Stockholm
desember 2010.
**
Flere slike episoder gjorde meg etter-
hvert overbevist om at vi står overfor
en farlig totalitær bevegelse som har
potensiale til å skape store lidelser for
vårt folk og vår sivilisasjon.
Det var dypest sett derfor jeg begynte
å skrive som Fjordman og derfor jeg
nå velger å fortsette.
**
Dersom vi skal ta avstand fra terror-
isme så må vi gjøre det konsekvent.
Vi kan ikke etablere en dobbelt-
standard av akseptabel terrorisme
som rammer andre land som Israel
eller USA, bare ikke vår nasjon.
Da skaper vi en større sosial aksept for
bruk av terrorisme som politisk metode
som er uheldig og svekker vår egen
mentale motstandskraft overfor slik
ondskap. Vi skal ikke tåle så inderlig
vel, den terror som ikke rammer oss selv.
***
