Hans Rustad i Document.no har efter
ett besök i Köpenhamn skrivit en mycket
tänkvärd artikel om skillnaden på det
andliga klimatet för de av islamismen
förföljda i Danmark respektive Sverige.
***
"Kurt Westergaard og Lars Vilks er i samme båt.
De har samme fiende. De har provosert selv-
bestaltede religiøse voktere som føler seg
kallet til å felle dødsdom over dem.
I våre samfunn, ikke i land langt borte. Slik
er dødsdommen også en trussel mot våre egne
samfunn og oss selv.
Og nettopp på dette punkt er Vilks og Wester-
gaard i to forskjellige situasjoner: For mens
Danmark har forstått at trusselen gjelder like
mye dem, sier det offisielle Sverige det mot-
satte: Det gjelder ikke oss. Det gjelder bare
Vilks.
Det er derfor en viss logikk og konsekvens i
at svenske skribenter rakker ned på Vilks.
De ser ikke sin egen ytringsfrihet truet.
Bare Vilks’, og han har selv stilt seg i den
situasjonen han er i. Han kunne latt være.
Mener de.
**
Denne samfunnssolidaritet i Danmark og mangel
på den i Sverige får store konsekvenser for hvor-
dan kunstneren har det. Säpo passer på Vilks,
liksom PET på Westergaard, og gjør sikkert en
like god jobb. Men mens det meste av Danmark
står bak PET, gjelder ikke det det offisielle Sverige.
Da statsminister Fredrik Reinfeldt sa de famøse
ord om vold mot Sverigedemokraterna - at gale
hunder får revet skinn -, dro han teppet bort
under bena ikke bare på Sverigedemokraterna,
men også Lars Vilks.
Reinfeldt unnsa samtidig den solidaritet som
Westergaard nyter godt av.
For hvis demokratiets spilleregler skal bety noe,
må den øverste politiske myndighet forsvare dem
som man står etter livet på grunn av deres kunst
eller for deres meningers skyld.
Det er som om Reinfeldt ikke helt innser konse-
kvensene av sin opptreden.
**
Jihadistene/salafistene/islamistene som står Wester-
gaard eller Vilks etter livet, utfordrer den svenske og
danske staten på det mest fundamentale sett:
beskyttelsen av liv og eiendom, retten til å være en
fri borger, tro og mene hva man vil.
Det er et eksempel på ekstraterritoriell jurisdiksjon,
dvs. en fremmed makt kan avsi dødsdom over et
annet lands borgere. Derfor var fatwaen mot Rushdie
ikke bare en trussel mot forfatteren og dem som
hjalp ham med boken, men også mot britiske
myndigheter."
**
